Tungt i dag

Blei frykteleg tungt til Vangen i dag, eg kjente meg veik då eg dro ut og kraftlaus då eg kom heim. Men det var vakkert der ute, og bollene og vaflane på Vangen var vel verdt turen. Møtte Irene og Martin gjorde vi også, og det blei jo nokre timar.

Vel heime gjorde eg litt kardio på rulla, og klarte å sitje fleire minutt utan å halde i veggen. Kjente meg veldig flink etterpå. Og etter det var torsketunger og raudvin, ein god avslutning på ei god helg.

Testing

I dag har jeg vært på Hurum (!) og testa melkesyreakkumulasjon, makspuls og maks O2-opptak. Asgeir Mamen fra BOC sto for testinga, det har vært planen siden jeg traff ham i sommer på Torshovsprinten.

Testinga var på sykkel, og dermed ligger verdiene noe under det jeg har brukt i praksis, særlig på løping. Jeg har tenkt at min sone 1 kanskje strekker seg til rundt 170 på løp, og det passer bra med at jeg fikk fastsatt omtrent 160 på sykkel i dag. Melkesyreterskel ligger på omtrent 180 slag, og om vi oversetter det til løping, så er vi oppe i 190. Det kan faktisk passe med at jeg gjerne har operert med rundt 192 som terskel. Ikke verst! Imidlertid har jeg nok trent litt for lett på sykkel. Jeg har operert med sone fire på rundt 180, og dermed har nok sone 3 intervaller på sykkel vært litt for snille.  Det kan se ut som om jeg rett og slett har vært litt pysete når jeg har justert sykkelsonene mine ut i fra følelse, og det er greit å ha med seg.

Den store overraskelsen kom på målinga av maksimalt oksygenopptak. Jeg har alltid trodd at det var skikkelig stusselig, men 56,79 ml/min/kg er slett ikke så ille som jeg frykta. At Asgeir klarte å få meg til å presse opp pulsen til 201 (!) er egentlig ikke så overraskende, selv om dette trolig betyr at jeg har en makspuls på løp på over 210! Men det er jo en kjent sak at jeg har harehjerte, så det var ikke særlig overraskende egentlig…

Jaja, artig var det i alle fall, venter spent på de konkrete tallene, og i mens kan jeg konkludere at jeg både er gåen i beina etter dette og er ordentlig sår i halsen. Den planlagte skituren for i dag utgår i alle fall!

Maks styrke

Fikk meg en aldri så liten overraskelse da jeg møtte på OIS forrige tirsdag: Even skulle hjelpe meg med nytt program og jeg så for meg en litt slapp økt. Passa meg bra ettersom jeg fortsatt var litt sliten etter reising og ikke minst sju timer undervisning på tirsdag. Even hadde imidlertid tenkt at jeg skulle makse i knebøy, push-ups og omvendt roing og slik ble det. Godt jeg tok meg fri fra trening både søndag og mandag tenkte jeg. Resultatet ble som følger:

Knebøy til boks: 62,5kg
Push-ups til stang: 23 reps
Omvendt roing: 3 reps.

Knebøyen var grei, det samme var push-ups, men tre – 3 – repetisjoner i omvendt roing?!

Lørdag maksa jeg i benkpress, også det resultatet var greit, synes jeg, om enn ikke noe å rope hurra for: 42,5kg. Persen min er på 55kg, men nå har jeg ikke kjørt benkpress på lenge, så 42,5 var ikke så gæærnt. Omvendt roing derimot… Jeg skjems. Godt det skal være mer ryggtrening i dette programmet.

Oppsummering

I følge SportTracks ble det 355 timer trening i 2009. Det er ikke så mye, men i 2008 hadde jeg rundt 300, og jeg satser på å komme opp i 400 neste år. Nå kan det nok komme til å bli en del mer, i og med at jeg skal kjøre Norgescup og dermed ikke kan pingle ut hver gang det regner. Og i fjor regna det MYE, så sommersesongen min var jo nesten sykkelfri. Samtidig er jeg ikke så innstilt på å si jeg skal trene så mye mer heller, for jeg har tross alt begrensa med tid, jobben tar tidvis mye tid, jeg sover ubegripelig mye og jeg har lyst til å gjøre en del annet også. Litt mer forpliktelse overfor treninga må til, nå kjører jeg tross alt på et lag, så jeg har ikke bare meg selv å tenke på lenger.

Alt i alt er jeg ganske fornøyd. Skrotten min tåler bedre harde økter enn lange økter, så jeg må ta økninga i treningsmengde litt gradvis. Det hjelper såklart at det er snø ute nå, for det gir suverene treningsforhold og da er det lett å få mange fine timer ute!

Misfornøyd…

På onsdag fikk jeg vaksine mot svineinfluensa, og forutseende som jeg er hadde jeg lagt inn treningsfri på onsdagen. Og det fungerte jo fint. Bortsett fra at jeg ble sjuk torsdag morgen og lå sjuk hele torsdag og hele fredag. Så da måtte jeg stå over både ei styrkeøkt og den supre løpeøkta mi på fredag, og da lørdagen kom måtte jeg ordne masse som jeg skulle ordnet før, og i dag måtte jeg rette, så da ble det bare en times gåtur i finværet med Jokke. Skikkelig mislykka treningsuke, altså. Jaja, får håpe neste uke blir bedre.

Blogged with the Flock Browser

Elitesamling med Lillehammer CK

Forrige uke blei jeg oppringt av Kai Østvold som tilbød meg å henge meg med elitelaget til Lillehammer CK. Jeg bestemte meg for i alle fall å bli med på samlinga de hadde nå i helga, og som tenkt så gjort.

Fredag var det samling i Stangehallen, først med gjennomgang av sesongplaner og hvilke ryttere som var der, og der var det jammen meg en journalist fra Hamar arbeiderblad også. Det tok meg litt på senga, er liksom ikke vant til den slags oppmerksomhet. Lite visste jeg at vi allerede hadde vært i HA og Østlendingen samme dag!

Etter praten var det rett ut på rulle og så på “velodrom”. Jeg hadde aldri sittet på ei fastrulle før, og aldri trilla på velodrom, så det var både spennende og artig. Må vel kanskje si at velodromen var hakket mer spennende enn fastrulla. Forresten, “velodrom” er vel kanskje å ta i litt: Stangehallen har en løpebane hvor svingene kan heises opp, og utpå der triller vi rundt, da. Og dæven søkke så fort disse damene kjørte, og jeg hang etter så godt jeg kunne og det varte ikke så lenge, nei… Men artig var det lell, og jeg blir vel bedre får’n tru.

Lørdagen var det sesongdebut på ski, og det tok to og en halv time og det er altfor lenge med om lag halvannen time og det blør jeg for i dag. Tør ikke tenke på hvordan hofteleddsbøyerne mine ter seg i morra tidlig, og venstrarmen er helt av. Og seint gikk det også, men der også blir jeg vel bare bedre. Så i dag har jeg sjekka skiføret på Romerike, og spørs om ikke det blir en liten tur på søndagen før vi skal feire Pappa?

Mamma var med meg opp til Sørskogbygda, jeg kjørte henne til Eleverum på fredagen og så kom jeg etter på kvelden. Hyggelig å se gjengen i Storberget igjen, lenge siden jeg har vært der nå.

Men mye kjøring, blei det, tror det blei omtrent 6 timer på fredag og omtrent 2 1/2 i dag… Kjenner at jeg er ganske klar for samkjøring i morra, ja!

Søle

Eg kjenner at eg er i ferd med å miste litt av tolmodet med søle. Tur i skauen i dag igjen, blaut til knærne. Ok, så var litt av det at eg sprang gjennom den største søledammen vi passerte, men det er gjørme og søle og blautt og jævlig overalt, og eg vil ha snø!

Her er forresten ruta vår, og under her kan de sjå kor flink eg er blitt til å styre tempoet!

Blogged with the Flock Browser

Første dag på “dag 1″

Eg tok til med nytt styrkeprogram forrige veke, men første gongen eg køyrde det var på dag 2. Og til mi store overrasking viser det seg å vere dag 2 som er lengst! Eg veit det truleg ikkje er så rart for de fleste av dykk, men eg er vant med at dag 1 er lengst. Men i går køyrde eg knebøy på puter, djup knebøy, Nordic hamstrings (og i dag er eg ikkje stiv og støl, merkeleg), litt core og eit par skuldeøvingar. Fint, passar meg bra, eg kjem til å trene styrke på mandag kveld og på torsdagar, og då er det fint for meg at mandagen er kortast, for då har eg dårlegare tid. Nøgd, altså.

Haustmotivasjon

Tribent skriv om haustmotivasjon, og eg kjenner meg igjen. Når det er mørkt og kaldt der ute har eg mykje meir lyst til å krype under eit pledd og bli der enn å springe ut i det svarte for å slite meg gjennom ei intervalløkt. Det er litt derfor eg likar å ha eit par spinningøkter som alternativ, slik at eg kan halde meg inne om eg vil. Eit par styrkeøkter er også fint å ha no om hausten.

Forrige veke er eg veldig nøgd med. Eg trente styrke på mandagen, kvilte på tysdagen, sprang 4×4 intervallar på onsdagen og køyrde ei ny styrkeøkt på torsdagen. Då fekk eg endeleg treningsprogrammet mitt frå OIS også, og det gav god treningsverk dagen etter. Fredagen måtte eg stå over fredagsspringinga på jobb, foreldra mine henta meg og så dro vi til Sverige. På Systembolaget blei eg faktisk spurd om legitimasjon, men det er ein annan sak. På laurdag blei det så eit par timars gåtur i ulendt terreng, godt innafor sone 1, og i går var det nye 4×4 intervallar med selskap! Jokke var med meg, og meinte eg måtte auke pausane mellom draga, og det passar med kjensla, så det skal eg endre på no.

I kveld er det styrke med Jokke igjen, første gong på dag 1 av det nye programmet, det blir artig.

Viktig økt

I dag er jeg utrolig glad jeg klarte å kreke meg ut. 4×4 intervall sto på planen, men med dundrende hodepine hadde jeg litt vondt for å motivere meg. Klarte imidlertid å kreke meg ut og i gang, og det er jeg glad for i etterkant.

Her har det skjedd en interessant utvikling forresten: for et år siden hadde jeg problemer med å motivere meg for å løpe langtur, nå har jeg større problemer med å motivere meg for kvalitetsøktene. Og grunnen til det er såklart at etter at jeg har fått tølt så er langturene mindre slitsomme enn kvalitetsøktene, mens før tølten var det helt annerledes, da var det å holde på lenge som var ille, nettopp fordi langturene aldri egentlig var rolig langkjøring men distansetrening. Framgang altså, og så får jeg fin mental trening hver gang jeg må overtale meg selv til å løpe en tur i mørket.