Kviledagar

Eg har vore ei veke i Spania no, saman med laget, det vil seie Anne Kristin, Sissel, Kai og Jokke. Det har vore ei super veke, med omlag 20 timar sykling på seks dagar.

Eg har ikkje det same grunnlaget som dei andre, og dessutan må eg konsentrere meg om å auke oksygennyttinga i musklane mine, så eg må køyre terskeldrag, og då må volumet ned. Så Jokke og eg har køyrt turar på mellom 3 og 4 timar, og så ein lang dag på 5t40 eller noko slikt.

Og det var etter den lange turen at eg merka smertar foran på kneet. Det gjekk greit på langturen, på fredag var det vondt, men eg klarte å køyre utan at det blei for ille – lege Anne Kristin meinte det var greit om eg berre tok det med ro dei neste dagane. Så difor trente eg ikkje verken i går eller i dag, og no sit eg på gjerdet med tanke på morgondagen. Det er mykje betre no,  så eg skal kjenne på det på jobb i morgon, så får vi sjå.

What Would Vicky Do?

What Would Vicky Do? er blitt mitt nye motivasjonsmantra. Vicky er Victoria Pendleton, britisk banerytter og regjerende olympisk mester og verdensmester i sprint, og tanken er at hver gang jeg føler meg trøtt og lei og umotivert til å dra på trening så stiller jeg meg dette spørsmålet – what would Vicky do? Og svaret er såklart: dratt på trening. En blir ikke verdensmester av å henfalle til bok på sofaen.

Hittil har det funka kjempebra, forrige uke var jeg litt klar for å reise hjem helt uten å trene, men en liten tanke på Vicky og jeg var på sykkelen, ja.

I følge min grunnleggende idé blir det dessuten påpekt at hyggelig trening er først og fremst hyggelig, effektiv trening er først og fremst effektiv. Og på torsdag testa jeg ut det også, da kjørte jeg en styrkeøkt aleine, og du og du så effektivt det var! Helt knust i beina etterpå, men så la jeg på dobbel vekt i bulgarsk utfall fra hva jeg begynte med også, så her har det vært framgang!

Grunnleggende idé og ting å tenke på

Som et ledd i at Jokke har tatt på seg den tunge, men viktige trenerrollen av meg, så har han her formulert noen grunnprinsipper:

Forvent lite.
- Fremskritt som kan merkes tar måneder.
- Fremskritt som monner tar år.

To egenskaper er prioritert:
1. Viktigste begrensning: Tåle farta. Aerob utholdenhet og terskel.
2. Viktigste våpen: Spurt. Kraft og anaerob utholdenhet.
Lange turer er nyttige, men allikevel allment overvurdert!

Tren når du er sliten, men…
…ikke trening som krever 100% tenning og intensitet
…bare når det er hvile å få en dag eller to etter.

Hyggelig trening er først og fremst det — hyggelig.
Effektiv trening er først og fremst det — effektiv.

Allikevel: Kom i håg att ha kul!

Lite er så tilfredsstillende som å få kroppen til å funke etter en drittdag.

Skade og sykdom er gyldig og pliktig grunn til å holde sofaen.

Når det butter: What would Vicky do?

Tungt i dag

Blei frykteleg tungt til Vangen i dag, eg kjente meg veik då eg dro ut og kraftlaus då eg kom heim. Men det var vakkert der ute, og bollene og vaflane på Vangen var vel verdt turen. Møtte Irene og Martin gjorde vi også, og det blei jo nokre timar.

Vel heime gjorde eg litt kardio på rulla, og klarte å sitje fleire minutt utan å halde i veggen. Kjente meg veldig flink etterpå. Og etter det var torsketunger og raudvin, ein god avslutning på ei god helg.

Testing

I dag har jeg vært på Hurum (!) og testa melkesyreakkumulasjon, makspuls og maks O2-opptak. Asgeir Mamen fra BOC sto for testinga, det har vært planen siden jeg traff ham i sommer på Torshovsprinten.

Testinga var på sykkel, og dermed ligger verdiene noe under det jeg har brukt i praksis, særlig på løping. Jeg har tenkt at min sone 1 kanskje strekker seg til rundt 170 på løp, og det passer bra med at jeg fikk fastsatt omtrent 160 på sykkel i dag. Melkesyreterskel ligger på omtrent 180 slag, og om vi oversetter det til løping, så er vi oppe i 190. Det kan faktisk passe med at jeg gjerne har operert med rundt 192 som terskel. Ikke verst! Imidlertid har jeg nok trent litt for lett på sykkel. Jeg har operert med sone fire på rundt 180, og dermed har nok sone 3 intervaller på sykkel vært litt for snille.  Det kan se ut som om jeg rett og slett har vært litt pysete når jeg har justert sykkelsonene mine ut i fra følelse, og det er greit å ha med seg.

Den store overraskelsen kom på målinga av maksimalt oksygenopptak. Jeg har alltid trodd at det var skikkelig stusselig, men 56,79 ml/min/kg er slett ikke så ille som jeg frykta. At Asgeir klarte å få meg til å presse opp pulsen til 201 (!) er egentlig ikke så overraskende, selv om dette trolig betyr at jeg har en makspuls på løp på over 210! Men det er jo en kjent sak at jeg har harehjerte, så det var ikke særlig overraskende egentlig…

Jaja, artig var det i alle fall, venter spent på de konkrete tallene, og i mens kan jeg konkludere at jeg både er gåen i beina etter dette og er ordentlig sår i halsen. Den planlagte skituren for i dag utgår i alle fall!