Enda et avbrudd

Så blei jeg sjuk for sikkerhets skyld. På fredag var jeg litt sår i halsen, hørtes ut som om jeg hadde sittet oppe hele natta med bare whiskyflaska og sidemålsstiler til selskap. Fornuftig som jeg er tok jeg det med ro og trente bare litt styrke, altså ikke noe som belaster respirasjonssystemet. Og tenkte at dette kom til å gå bra.

Men neida.

Lørdag var jeg verre, fortsatt sår i halsen og nå også tett fra kragebeinet og opp. Og slik har det i grunnen fortsatt, jeg blei verre i løpet av lørdagen, søndagen var jeg ganske så tett, og det samme med mandagen, så det blei sofaen og ikke jobben. Natt til mandag hadde jeg dessuten feber.

Nå er det tirsdag og det har letna litt, men jeg er fortsatt ikke bra. Jeg er optimist med tanke på å komme meg tilbake på jobb i morra, men trening må jeg nok stå over noen dager til.

Aaarrghh!

Det verste er at sånn har det vært siden mars! Hver gang jeg har kommet i gang med litt systematisk trening så har jeg enten a) vært på personaltur, b) ramla av sykkelen, c) vært dommer, d) ramla av sykkelen, e) regna bort, f) flytta, g) flytta, h) rydda vekk flyttelass eller i) blitt sjuk.

Jeg trenger en god treningshøst!