Det er mange veier til Rom, og jeg har innsett at jeg kommer til å være innom mange av dem.
Jeg har god erfaring med systematisk trening. Første gangen jeg trente styrke systematisk gikk jeg fra å knekke sammen under knebøy-stanga til å løfte 145kg i knebøy et drøyt halvår seinere. Det kosta meg ganske mange timer i bolerommet i Blindernhallen, men gikk egentlig ganske greit. På høsten 2006 begynte jeg å følge et treningsopplegg som kjæresten min satte opp til meg, basert på to intervalløkter i uka og langtur i helgene. I løpet av fire måneder på mørketidsveiene i Nordkjosbotn fikk jeg større framgang enn jeg hadde sett tilsammen i de årene jeg trente før det.
Hemmeligheten til at det fungerte så bra, og ikke minst det som fikk meg til å følge det, var at det var tilpasset min måte å forholde seg til verden på. For noen funker det fint å løpe intervaller på mølle, men jeg gidder ikke det hvis det er fint vær ute. Løsninga for meg var å legge opp til typer økter, og så kan jeg selv velge hva jeg gjør. Fint vær og skiføre? Fint, ut på ski. Møkkavær og kaldt? Spinning, svømming eller mølle. Langhelg? Ut på tur, tung sekk, rolig tempo. På den måten kan jeg stikke til fjells når det passer, og dessuten få meg noen herlige løpeturer, skiturer, svømmeturer (!) og toppturer, alt uten å svikte opplegget mitt.
