God økt!

Etter å ha utvist stor overtalelseskunst klarte jeg å få Guy til å møte meg i Svartdalsveien for å være med på styrketråkk. Planen var 5 turer opp til Bunnpris og så hjem.

Planen er jo 80%, det gikk bare delvis, det var utrolig vanskelig å holde pulsen riktig, men jeg fikk det da til på et vis. Bedre enda var at jeg klarte å kjøre fortere i de to siste dragene, det hadde jeg ikke venta! Veldig fornøyd.

Og så var det jo så utrolig fint vær endelig!

4×4 intervaller

I går trente jeg 4×4 intervaller på spinningsykkel. Må vedgå at jeg grua meg en del, og at jeg tenkte at dette var nødt til å bli veldig kjedelig, tross musikk på øra. Så jeg dreiv litt prokrastinering en stund, jeg gjorde det. Men det blei ikke så verst. Altså, det var ikke kjempemorsomt, på ingen måte, men det ble ei ganske så kontrollert og effektiv økt, med kjapp oppvarming og rask stigning i puls, fire drag og så nedsykling på fem minutter. Hadde litt dårlig tid og litt vondt i baken, ellers ville jeg nok brukt litt mer tid på oppvarming og nedsykling. Tok meg tid til å tøye bein og nakke, og så rett hjem og videre til triatlonkveld på Belfry’s. Her er pulskurva mi, jeg knota med klokka mi og fikk ikke med oppvarminga her, men den generelle tendensen er klar:

Friskar

I dag er jeg faktisk betraktelig bedre enn jeg har vært før om dagen, marginalt mindre snørrete. Jeg velger å tro at det er fordi jeg begynte å trene igjen. Eller kanskje det var fordi jeg venta med å trene til jeg var ganske bra igjen? Jaja, samma det, nå drar jeg i gang med trening igjen – i morra er det 4×4 på spinningsykkel, før jeg går over til styrketrening.

Vispeintervaller

Etter råd fra Ivar Westby kjørte jeg vispeintervaller på siste trening før Oslo Triathlon på torsdag. Etter å ha kommet over den initiale misnøyen som fulgte med den sedvanlige ettermiddagsskura kom Irene og jeg i gang fra Hvervenbukta.

Opplegget var som følger: 3x3min med kjempehøy frekvens, akkurat rett under det nivået der en sitter og hopper på setet. Så var det 8min pause og på’n igjen. Artig. Fin og høy puls, føler meg fin og pigg nå, og har definitivt godt av å vispe litt.

Ellers var det artig å notere at jeg i dag sto og tro opp Herregårdsbakken samtidig som jeg var i stand til å skravle med Irene, og det er slett ikke dårlig til å være meg. Jeg gleder meg til å trene litt hardt framover, altså!

Tung veke med visse lyspunkt

No har eg ikkje treningsblogga på lenge, litt fordi eg ikkje har trent så mykje. Eg har vore ei veke på fjelltur med Mamma, vi gjekk frå Finse og ned Aurlandsdalen. Sone 1, altså. Sist veke var prega av at eg hadde sove lite før eg sykla med Espen dagen etter at eg kom heim frå fjellet, så var det pause ein dag, så var det bryllupet til Aase Camilla og Hansi, og dagen etter orka vi ingenting. Og mandagen etter det vaska eg gud hjelpe meg hus heile dagen. Tysdagen sprang eg, og hadde ei møkkatrening, tungt og ille. No hadde eg fått i meg nokre glas vin dagen før, og trur det spela inn. Onsdagen skulle eg berre ta det med ro, eg var stiv og støl i beina. Etter mykje styr kom eg meg ut på terrengtassen, utan at det blei så roleg likevel – ruta eg valde var vanskeleg!

Fredagen derimot kom ljospunktet: eg var og sumde saman med Guy, Tim, Clive og Espen, og sumde faktisk heilt over på berre 23 minutt! Eg syntest sjølv det var tungt og litt kjipt, og ba eigentleg pent om oppmuntring, og gjett om eg fekk det! 23 minutt, det må vere personleg rekord med fleire minutt, sjølv Jokke var imponert!

I går sprang eg intervallar med Five Fingers og var tung igjen. Trur kan hende eg starta for hardt, men var liksom berre tung i kroppen i går. Eg skulle ha fem bolkar á sju minutt, men eg sprang berre 4 bolkar, då sa leggane klart i frå at dei hadde fått nok av denne renninga utan dempa sko, så då dilta eg heim. Og missa spurten på Champs Elysses.

Ny sykkelstrategi

Jeg har tenkt litt, og har kommet til at jeg må trene hardere på sykkel, jeg må rett og slett lide litt mer. Jeg er ganske flink til å tåle ubehag i beina når jeg løper, og ganske så dårlig til å tåle ubehag i beina når jeg sykler.

På Frøy-treninga på tirsdag trente jeg spurt sammen med to av ringrevene, og Sven støtta teorien min, samtidig som han mente at jenter er for dårlige til å trene hardt. Jeg blei litt sur, for jeg er da virkelig ikke redd for å ta i generelt, men på sykkel har han helt sikkert rett. Videre fikk jeg tips om å prøve å leke meg litt i terrenget, trene litt spurt og så gutse litt mer i bakker, rett og slett bruke spurtmuskler til å forsere bakker. Tanken er at om jeg kan spurte i 15-20 sekunder, så kan kan jeg også griseklatre i 15-20 sekunder, og mange småkneiker på Østlandet er faktisk ikke lengre enn det.

I Skullerudbakken bestemte jeg meg for å prøve konseptet, og det funka – jeg har aldri kommet raskere opp den bakken, samtidig som jeg heller ikke var så veldig mye mer andpusten og sliten. I samtale med Irene i går ble vi enige om å prøve å kjøre hardere når vi kjører hardt, og roligere når vi kjører rolig. På en måte har jeg nå egentlig bare bestemt meg for å gjøre det samme som jeg har gjort med løpinga, altså enten intervaller eller helt rolig, og mindre lapskaus. Gruppe 3 har en tendens til å trene lapskaus, og det veit jeg jo egentlig at ikke funker så bra på meg.

Nytt intervalloppsett

Eg endrar intervalloppsetta mine i ny og ne, og i dag var det på tide. Systemet er slik at eg aukar totaltida på draga for kvar gong, men så endrar eg innsatsbolkene og kor mange det er av dei. Det siste oppsettet mitt hadde 7min x 3, altså 21 minutt springing. No har eg endra det, og neste oppsett blei då 24 minutt tilsaman, altså anten 8min x 3 eller 6min x 4. Eg valde det første, mest av di eg ikkje har sprunge slike før, eg har berre sykla 8-minuttarar. Og huhei, det var merkeleg, ja. Eg sleit ein del med å få rett tempo, men klarte det ikkje så verst på dei to siste draga, synest eg.

Men eg er litt misnøgd med at eg ikkje ligg foran desse andre som også har logga kilometrane sine på dailymile.com…

Skral tempokontroll som vanlig

Jeg må være utrolig dum. Altså, jeg veit hva jeg skal, jeg skal løpe 40sek, hvile 20 sek og gjenta det hele fem ganger før jeg får en pause på to og et halvt minutt, før dette igjen gjentas tre ganger.  Dette er ikke så vanskelig. Det er heller ikke så veldig vanskelig å tenke seg til at når jeg skal løpe dobbelt så lenge som jeg skal hvile, så kan jeg ikke springe alt jeg orker. Dette er ikke vanskelig, Trigress! Men jeg setter av gårde som hadde jeg fanden sjøl i hæla, og dundrer opp i 192 i puls. Selvfølgelig blir jeg dritsliten, selvfølgelig får jeg problemer med å holde tempoet etterhvert, og like selvfølgelig som alt det andre gjør jeg akkurat det samme neste gang klokka piper. Ikke antydning en gang til å faktisk lære noe av egne feil. Håper det funker, for jeg klarer visst ikke å endre det.

Intervalltrening

Intervalltrening er supert for mitt gemytt, altså, jeg kan beine avgårde, jeg får regelmessige pauser, og det er et fastlagt program som gir meg en god følelse av å ha gjennomført noe ordentlig, selv om jeg bare er ute i 40 minutter. Jeg synes det er uendelig mye lettere å motivere seg for ei slik økt enn for å bare skulle “ut og løpe en tur”, det er en treningsform som alltid etterlater meg sliten, men fortsatt litt utilfredsstilt, burde alltid løpt litt lenger, liksom. Jeg eier jo ikke (im)pulskontroll, så jeg blir skikkelig sliten også, og det er utrolig deilig.

I gang med løpetrening

Den originale planen for treningsbolkene denne vinteren var å følge RYP fram til vinterferien, supplert med spinningtimene på Hellerud. Tre dager styrke i uka samt et par spinningøkter ble liksom nok, og det var sjelden jeg kom meg ut på beina, så i dag var første gang på veldig lenge. Litt skremmende fant jeg nettopp ut at sist jeg løp noe sted var 17. januar. Moro med digital treningsdagbok altså, men også ganske avslørende…

Jeg var ute i litt over 40 minutter, hvorav 20% var i sone 4 (!) og hele 40% var i sone 3. Jeg må nesten legge til at jeg løp kortintervaller, 4 bolker á 6 minutter, og innenfor hvert minutt løp jeg 40 sekunder og hvilte 20. Mellom bolkene hvilte jeg i 2.30, og konstaterte med glede at jeg fortsatt må jogge i pausen for å holde pulsen på et noenlunde høyt nivå. Kan nok vurdere å kutte i pausene litt, men jeg synes det er så deilig med pauser…

Etter over en måneds pause er det ikke så rart at jeg fikk litt vondt i kneet, men det ble aldri ille, så jeg satser på at det går over etter når jeg blir mer vant med løpinga.