Første dag på “dag 1″

Eg tok til med nytt styrkeprogram forrige veke, men første gongen eg køyrde det var på dag 2. Og til mi store overrasking viser det seg å vere dag 2 som er lengst! Eg veit det truleg ikkje er så rart for de fleste av dykk, men eg er vant med at dag 1 er lengst. Men i går køyrde eg knebøy på puter, djup knebøy, Nordic hamstrings (og i dag er eg ikkje stiv og støl, merkeleg), litt core og eit par skuldeøvingar. Fint, passar meg bra, eg kjem til å trene styrke på mandag kveld og på torsdagar, og då er det fint for meg at mandagen er kortast, for då har eg dårlegare tid. Nøgd, altså.

Haustmotivasjon

Tribent skriv om haustmotivasjon, og eg kjenner meg igjen. Når det er mørkt og kaldt der ute har eg mykje meir lyst til å krype under eit pledd og bli der enn å springe ut i det svarte for å slite meg gjennom ei intervalløkt. Det er litt derfor eg likar å ha eit par spinningøkter som alternativ, slik at eg kan halde meg inne om eg vil. Eit par styrkeøkter er også fint å ha no om hausten.

Forrige veke er eg veldig nøgd med. Eg trente styrke på mandagen, kvilte på tysdagen, sprang 4×4 intervallar på onsdagen og køyrde ei ny styrkeøkt på torsdagen. Då fekk eg endeleg treningsprogrammet mitt frå OIS også, og det gav god treningsverk dagen etter. Fredagen måtte eg stå over fredagsspringinga på jobb, foreldra mine henta meg og så dro vi til Sverige. På Systembolaget blei eg faktisk spurd om legitimasjon, men det er ein annan sak. På laurdag blei det så eit par timars gåtur i ulendt terreng, godt innafor sone 1, og i går var det nye 4×4 intervallar med selskap! Jokke var med meg, og meinte eg måtte auke pausane mellom draga, og det passar med kjensla, så det skal eg endre på no.

I kveld er det styrke med Jokke igjen, første gong på dag 1 av det nye programmet, det blir artig.

Helomvending

Etter å ha prøvd å kjøre styrketråkk tre ganger i uka med påfølgende styrketrening måtte jeg gi opp: tre identiske økter i uka inne førte til både frustrasjon og tapt treningsglede, og det var da jeg begynte å grue meg til trening at jeg satte foten ned. Ok, kanskje styrketråkk er det eneste rette, men det er en forutsetning at jeg orker å gjennomføre dem og at jeg kan glede meg litt over treninga, dette er tross alt en hobby og noe jeg driver med fordi det er gøy!

Etter ei uke med bare lystbetont trening har jeg nå begynt å tenke litt mer strukturert igjen. Jeg skal ha to styrkeøkter i uka, og de skal være innretta sånn at de bygger opp spurtevnen min, altså enten tung eller eksplosiv. Even på OIS har hjulpet meg med å sette opp programmet, og der var det mye beintrening og en del core, i tillegg til noe på rygg og bryst, bare sånn for å ikke glemme at jeg har kropp nord for navelen også. Roing/chins, push-ups og utovervridning (husker ikke hva den øvelsen het) skal vel fortsatt bidra med en del – overkroppen min er ganske neglisjert…

Onsdagene er det Frøy-spinning. Her blir det sikkert en del styrketråkk, men jeg kommer til å kjøre styrketråkk med høy nok frekvens til å få kondiseffekt av det, det er O2-opptaket mitt som er elendig, ikke beinstyrken. Fredagsturene med Elin kommer jeg til å holde på, det er distansetrening så god som noen. De siste to gangene har enten Hans Petter, jeg eller oss begge vært småsjuke så da har det blitt sone 2, men de foregående gangene har jeg ligget på over 50% av tida i sone 4! Lørdag er det så spinning med Frøy igjen, og det spørs om ikke den dagen må tilpasses hvordan det går på fredagen, for som dere ser så er det rolig langtur jeg mangler her. Det ville egentlig vært bedre om fredagsturen kunne være rolig, men det får jeg tilpasse. Når snøen kommer blir fredagsturen på ski, og da blir det ikke rolig – ski er altfor morro  til at jeg klarer å ta det med ro!

Uansett er dette grovplanen, men det er nok få uker som blir slik jeg skisserer det, og det er vel også derfor jeg har trua på at det kan gå, jeg orker ikke å planlegge så nøye at det ikke er rom for å improvisere. Denne uka skal jeg for eksempel bort på mandag og torsdag kveld… Dessuten liker jo Jokke og jeg å dra på tur i helgene, og da blir det mye mer langtur enn kvalitet, så det går seg til.

Høstprogram!

Jeg fikk treningsprogram av Ivar Westby i dag – da vi kjørte til Tønsberg i sommer lovte han å hjelpe meg litt med trening, og det er stas – Ivar trener blant annet Anny Hauglid. Han har peil med andre ord.

Opplegget var ikke så ulikt det jeg selv har tenkt ut, faktisk, og heller ikke helt ulikt det jeg har hørt fra andre syklister. Sykkelmuskulær styrke og utholdenhet står i fokus, og nøkkelord er styrketråkk, lette vekter og noe grunntrening type joggeturer og mer generell styrke. Jeg kommer nok til å kjøre en del styrke på rygg også og skuldre også, og joggeturene vil jeg holde på. O2-trening kommer først inn etter tre uker, og da i form av 4×4 intervaller.

I morra skal jeg kjøre i gang med den første styrketråkk/vektøkta mi, det blir spennende!

Ny sykkelstrategi

Jeg har tenkt litt, og har kommet til at jeg må trene hardere på sykkel, jeg må rett og slett lide litt mer. Jeg er ganske flink til å tåle ubehag i beina når jeg løper, og ganske så dårlig til å tåle ubehag i beina når jeg sykler.

På Frøy-treninga på tirsdag trente jeg spurt sammen med to av ringrevene, og Sven støtta teorien min, samtidig som han mente at jenter er for dårlige til å trene hardt. Jeg blei litt sur, for jeg er da virkelig ikke redd for å ta i generelt, men på sykkel har han helt sikkert rett. Videre fikk jeg tips om å prøve å leke meg litt i terrenget, trene litt spurt og så gutse litt mer i bakker, rett og slett bruke spurtmuskler til å forsere bakker. Tanken er at om jeg kan spurte i 15-20 sekunder, så kan kan jeg også griseklatre i 15-20 sekunder, og mange småkneiker på Østlandet er faktisk ikke lengre enn det.

I Skullerudbakken bestemte jeg meg for å prøve konseptet, og det funka – jeg har aldri kommet raskere opp den bakken, samtidig som jeg heller ikke var så veldig mye mer andpusten og sliten. I samtale med Irene i går ble vi enige om å prøve å kjøre hardere når vi kjører hardt, og roligere når vi kjører rolig. På en måte har jeg nå egentlig bare bestemt meg for å gjøre det samme som jeg har gjort med løpinga, altså enten intervaller eller helt rolig, og mindre lapskaus. Gruppe 3 har en tendens til å trene lapskaus, og det veit jeg jo egentlig at ikke funker så bra på meg.

Mot målet..?

Forrige uke hadde jeg 8 timer trening som hovedmål, denne uka hadde jeg tenkt å skru opp ambisjonene til 10 timer – med bare veier og landeveissykkel skulle det være et realistisk mål, egentlig. Og det begynte bra, 3.44 på tirsdag. Så ikkeno’ på onsdag, det regna og jeg var sliten etter dagen før. Torsdag skulle Guy og jeg på ny sykkeltur, men den tåka åpna ikke for det, og dessuten hadde jeg vilt vondt i baken. Noe som forøvrig ikke ble noe bedre av 3 timer i sadelen i går. Og det er her problemet dukker opp – for å klare ti timer burde jeg sykle en tur til, men det spørs veldig om jeg klarer å sitte på en sykkel i så mye som minutter i morra, og da får jeg problemer. Jeg skal løpe i dag, kortintervaller, det tar bare 45 minutter, og jeg trenger 2 timer til. Espen har meldt sin interesse for sykkeltur, jeg krysser fingrene for at stussen tåler det, men jeg er ikke veldig optimistisk. I verste fall får jeg kjøre litt bodybuilder-kardio og gå meg en lang tur…

Blogged with the Flock Browser