Tungt i dag

Blei frykteleg tungt til Vangen i dag, eg kjente meg veik då eg dro ut og kraftlaus då eg kom heim. Men det var vakkert der ute, og bollene og vaflane på Vangen var vel verdt turen. Møtte Irene og Martin gjorde vi også, og det blei jo nokre timar.

Vel heime gjorde eg litt kardio på rulla, og klarte å sitje fleire minutt utan å halde i veggen. Kjente meg veldig flink etterpå. Og etter det var torsketunger og raudvin, ein god avslutning på ei god helg.

Elitesamling med Lillehammer CK

Forrige uke blei jeg oppringt av Kai Østvold som tilbød meg å henge meg med elitelaget til Lillehammer CK. Jeg bestemte meg for i alle fall å bli med på samlinga de hadde nå i helga, og som tenkt så gjort.

Fredag var det samling i Stangehallen, først med gjennomgang av sesongplaner og hvilke ryttere som var der, og der var det jammen meg en journalist fra Hamar arbeiderblad også. Det tok meg litt på senga, er liksom ikke vant til den slags oppmerksomhet. Lite visste jeg at vi allerede hadde vært i HA og Østlendingen samme dag!

Etter praten var det rett ut på rulle og så på “velodrom”. Jeg hadde aldri sittet på ei fastrulle før, og aldri trilla på velodrom, så det var både spennende og artig. Må vel kanskje si at velodromen var hakket mer spennende enn fastrulla. Forresten, “velodrom” er vel kanskje å ta i litt: Stangehallen har en løpebane hvor svingene kan heises opp, og utpå der triller vi rundt, da. Og dæven søkke så fort disse damene kjørte, og jeg hang etter så godt jeg kunne og det varte ikke så lenge, nei… Men artig var det lell, og jeg blir vel bedre får’n tru.

Lørdagen var det sesongdebut på ski, og det tok to og en halv time og det er altfor lenge med om lag halvannen time og det blør jeg for i dag. Tør ikke tenke på hvordan hofteleddsbøyerne mine ter seg i morra tidlig, og venstrarmen er helt av. Og seint gikk det også, men der også blir jeg vel bare bedre. Så i dag har jeg sjekka skiføret på Romerike, og spørs om ikke det blir en liten tur på søndagen før vi skal feire Pappa?

Mamma var med meg opp til Sørskogbygda, jeg kjørte henne til Eleverum på fredagen og så kom jeg etter på kvelden. Hyggelig å se gjengen i Storberget igjen, lenge siden jeg har vært der nå.

Men mye kjøring, blei det, tror det blei omtrent 6 timer på fredag og omtrent 2 1/2 i dag… Kjenner at jeg er ganske klar for samkjøring i morra, ja!

Beviset

Bevis på at jeg kan ha lav puls når jeg beveger meg

Jeg var ute og lufta Pappa i går, og det gikk i bedagelig tempo. For å få logga turen i SportTracks hadde jeg pulsklokka på, og dermed fikk jeg faktisk bevis på at jeg kan bevege meg uten at pulsen er ute av sone 1. Riktignok ser dere at pulskurva viser et hopp opp i sone 2, men det var fordi jeg skulle stå ned i de superfine preppa spora fra låven på Losby, så da jogga jeg opp bakken dit. Dessverre ble såklart nedturen ødelagt av ei kjerring som klarte å stille seg på tvers av sporet akkurat før jeg kom, og som heller ikke skjønte hvorfor jeg ropte “løype!”. Herregud, kjøtthue, ass.

Forøvrig fungerer planen min: 6t 28min aktivitet denne uke, altså den uka som slutta i går.

På langs og på tvers

Mest det siste, jeg har gått hjem til Rælingen, og da blir det både litt på langs og litt på tvers, Østmarka er sånn.

Fikk med meg Jokke og Tigern fra Rustadsaga til Stakkholtmyra. Der dro han mot Sandbakken, og jeg dro mot Losby. Ingen av løypene mot Losby var kjørt, så jeg tok den korteste, for å se hvordan den så ut videre fra Halssjøen. Den så ikke ut, og etter å ha hatt en spennede tur til Halssjøen bestemte jeg meg for å gå via Dretvann og ned veien der. Veien var knallhard, én cm snø på hålke, men de tre kilometrene ned til Mønevann gikk unna på null komma svisj.

Da jeg kom ned til Mønevann måtte jeg smøre om, og siden jeg ikke hadde vært ute så lenge gikk jeg ned til Geitsjøen og opp Badstudalen til Setertjernstua. Jeg burde ha spist på Geitsjøen, for oppover Badstudalen var jeg skikkelig kraftløs og matt, men så hadde jeg så lyst til å gå inn på Setertjernstua at jeg sleit meg opp. Det som er litt håpløst er jo at er en sliten på ski så orker en ikke å sparke fra ordentlig, og dermed blir det endra tyngre. På Setertjernstua kjøpte jeg vørterøl, og snakka litt med to som kom fra Marikollen og som var kjempeimponert over at jeg kom helt fra Oslo. Om det var vørterølet, brødskiva med nugatti og peanøttsmør eller de to imponerte skigåerne som hjalp mest er jeg usikker på, men det gikk mye lettere etterpå…

Om det var vørterølet, brødskiva med nugatti og peanøttsmør eller de to imponerte skigåerne som hjalp mest er jeg usikker på, men det gikk mye lettere etterpå…

Hjemme fikk jeg kjøttkaker, og mamma har kjøpt berlinerboller og smågodt… Jeg kommer altså ikke til å bli slank mens jeg er hjemme, men hvis klokka mi ikke er helt på jordet, så har jeg brukt 1220 kilokalorier på turen, så da er det plass til en bolle i hvert fall…

I morra håper jeg det blir retur over Vangen, men det kommer litt an på at jeg ikke får mer vondt i tricepsen, og litt an på at det ikke regner. Jeg orker ikke å gå på ski i regnvær, i alle fall ikke i tre mil!

Ikke i rute

Ugh, denne sjukdomsperioden skulle visst ikke være over på ei uke. Tre uker etter at jeg virkelig begynte å merke viruset i halsen er jeg fortsatt ikke hundre prosent. Det virkelig triste er at det har sammenfalt med det beste skiføret i Østmarka på flere år, og jeg har ikke vært ute en eneste gang. I går måtte jeg dra hjem fra jobben før Weras supertrim, og også i dag merker jeg at jeg på ingen måte er der jeg pleier. Det kan riktignok ha med at jeg på fredager har en riktig slitsom fagdag, men jeg pleier ikke å være så slapp…

Ute er det aldeles nydelig, håper på et par fine turer i marka i løpet av helgen i alle fall, selv om vi nå snart er over på klisterføre, som jeg altså ikke anser som skiføre i det hele tatt. Lov å håpe at jeg får til et par turer på rød og lilla voks først i alle fall!

Training Week

I started Monday with a new personal best in sore thighs, only to improve the record on Tuesday – I failed to hold my legs up long enough to put on socks… Oh well, it’s very much self-inflicted and even more sought-after, it’s definitely worth it.

The rest of the week has been spent mainly in the gym Our RYP regime is beginning to bite now, much to our satisfaction I might add. I’ve had three great workouts in the gym this week, I even have sore abs today! Yesterday I went for the first run of the week, using only 33mins around Østensjøvannet – another PB. Today we loaded four pairs of skis and three bags into the car and went to Rælingen to try the conditions. It started raining on the way, but having climbed the few metres from Marikollen and up to Fjerdingbyputten the conditions got more than good enough to go to Ramstadsjøen. There were no machine made tracks, but sole had been prepared. Very promising for the holidays indeed.

Blogged with the Flock Browser

First skiing this season

It’s been snowing this week (se previous post) and yesterday they prepared the tracks around Nøklevann. Jokke had a really bad waxing experience yesterday and refused to go skiing today. I was really disappointed, we were planning to go skiing today all week, but I did understand his frustration – bad skiing experiences desperately need to fade before trying again. Anyway, I wanted to go and have a look, so we went for a little walk in the bleak sunshine, and when we got to the tracks it turned out to be absolutely perfect.

Skiing is a lot of hassle – lots of clothes, the waxing of skis, hobbling along forest tracks in slippery skiing boots while getting absolutely freezing before you even get started. Thus it’s very tempting to make the session last a while only to make the fuss worthwhile. However, this making it worthwhile tends to cause immense soreness in bizarre bits and bobs the day after, and so I am very curious to see what state I’m in tomorrow morning. Not being able to get out of bed is an unfortunate yet by no means unlikely scenario.