Dunder og brak

Jokke og jeg dro ut for å svømme i dag, og heldigvis bestemte vi oss for å svømme en kortere tur for å ikke komme hjem så seint. Og godt var det, for da vi var omtrent midt uti der, og det var like langt til alle kanter, begynte det å tordne! Og det var ikke noe særlig stas i det hele tatt! Jokke satte opp tempoet veldig, og jeg ble hengende etter samtidig som jeg tenkte ikke-så-hyggelige tanker om hvordan det må være å bli truffet av lynet midt ute i et vann.

Det gikk jo heldigvis ganske bra, da, selv om vi blei søkkvåte og sto under et tre ganske lenge før vi gikk hjem. Og det var ei skikkelig skur også, det lynte og tordna og sprutregna og det kom til og med litt hagl!

Treningsmessig gikk det ganske bra, jeg holdt godt følge med Jokke selv om han eksperimenterte med å ikke styre. Vi brukte32min. på, i følge dailymiles rutelegger, 1497m, og med lørdagens olympiske triatlondistanse skulle det vel være ganske forutsigbart hva jeg svømmer på, da…

Svømmeglede

Det har vært fantastisk deilig vær her den siste uka, sommervarmen har fått skikkelig tak, og det har i grunnen passet ganske bra å ikke kunne trene noe særlig og heller ligge og sole seg i stedet. Under middagen i går kom vi fram til at det ideelle måtte være å svømme litt først og så bruke resten av dagen til bruningsbehandling… Da vi kom fram til brygga ved Rustadsaga og så disse bølgene, begynte vi å ane at turen ut kunne bli litt lang, men så hadde vi jo hele dagen, så det gjorde ikke så mye.

Å komme seg inn i en våtdrakt som er akkurat litt mindre enn meg, er ikke bare-bare, her er jeg godt i gang med våtdraktdansen. Egentlig burde det vært lyd til, for bevegelsene akkompagneres av ukking og akking og et og annet ord som man ikke sier i barne-tv.
Etter den ganske så triste opplevelsen sist, og den ikke veldig mye triveligere opplevelsen i Frøs var jeg ganske skeptisk til hvordan 2500m motstrøms ville bli. Men vinden løyet mesteparten av turen over, så det var bare et lite parti ved hvileberget der det blei litt vanskelig å få pusta fordi bølgene slo over meg. Dessuten var det en utrolig deilig svømmetur! Jeg merka med en gang jeg begynte å svømme at det var flyt, det var beherska og god kontroll, fin framdrift og ikke noe kaving – fundamentalt forskjellig fra sist, og selvfølgelig veldig deilig. Guy svømte foran og jeg fulgte bare etter i mitt eget tempo, men det gikk faktisk ikke så verst – kom inn bare 4 minutter etter ham over til den andre enden. På vei tilbake gikk det enda bedre, da var jeg bare 2 minutter bak ham, og jeg var veldig fornøyd med egen innsats også, fin flyt, god kontroll og jeg stoppa bare opp én gang, og det var for å se hvordan jeg skulle komme meg inn til brygga uten å se noe ekkelt på bunnen…
Her er det forresten Guy som kjemper seg ut av våtdrakta, jeg noterte med en viss glede at det ikke bare er jeg som i fortvilte øyeblikk lurer på om jeg er nødt til å bli inni den… Etter trening er det viktig og riktig å få i seg mat, og da er det jo veldig heldig at Rustadsaga selger vørterøl og kanelboller. Det skal jo være litt hyggelig også!

Blogged with the Flock Browser