Vet Cup og ny giv

Jeg kjørte veteran cup for første gang på søndag, og det var ordentlig deprimerende. Jeg mista alle i feltet mitt etter en kilometer og måtte kjøre de siste 47 km aleine. Det var ikke noe gøy. Kom på tredje plass, siden det ikke er så mange som starter, men det var en tredjesmak med bitter bismak.

Jeg var ganske nede etter den turen, hvordan skal jeg klare å bli god nok til å kjøre fellesstartsritt når jeg ikke kan få matching mot noen som er litt bedre enn meg og ikke i en helt annen klasse enn meg? Det er ikke noen vits for meg å kjøre turritt med fellesstart, feltet er nesten bare menn, og jeg klarer jo ikke å følge et herrefelt. Turritt for damer eksisterer knapt. Det ender med at jeg er nødt til å kjøre puljeritt da, for da er det jo en viss mulighet for å i alle fall kjøre ritt på grensa til det jeg klarer, men likevel henge med. Men det er ikke særlig motiverende å se for seg ørti år i ei halvfungerende rulle, når det jeg egentlig har lyst til er å kjøre fellesstart.

Men, i dag fikk jeg i alle fall en liten opptur på trening. De fleste skulle trene teknisk til Lillehammer-Oslo eller Trondheim-Oslo, så jeg kjørte lagtempo med to nye damer jeg ikke har sett før der, Mona og May Britt. Og da fikk jeg blåst ut litt sot uten at det holdt på til seint på kveld. Jeg kjørte hardt, jeg, men hadde jo ikke noe problem med å henge med for en gangs skyld…  Fra nå av er det å hvile seg i form fram til Frøs tri, nå er det bare kort og hardt som gjelder, ikke noe som kan sette seg i beina.

Bildene er hentet fra IF Frøys flickr-konto.

Tung uke

Denne uka begynte med hviledag, jeg var hjemme hos Mamma og Pappa og skifta hjul på bilen deres. Så dro jeg på kurs, og som vanlig så var hotellrommet nesten tropisk, så jeg sov veldig lite natt til tirsdag. Trøtt og sår i baken bestemte jeg meg for å ta en kortintervalløkt i stedet for å sitte nesten tre timer på sykkelen med Frøy. Jeg sover ofte litt dårlig etter trening såpass seint, så jeg prioriterte å få sove skikkelig. Jeg har endra kortintervalløkta litt, nå er det bolker på 7 minutter med 30 sekunders innsats og 30 sekunders hvile, og dette gjør jeg fire ganger. Det tok litt tilpassing, og dessuten var jeg tung i kroppen, så det ble en ganske hard økt, veldig sliten etterpå.

Onsdag måtte jeg bruke kvelden til å jobbe, og torsdag var det lagtempo med Frøy igjen. Og der fikk jeg kjørt meg, ja! Kjørte med Chris, Anita og Stine, og gudene skal vite det gikk fort. Men utrolig inspirerende å se hvor bra Chris og Stine kjører! Siste turen ut til Vinterbro kjørte Anita og jeg, og da vi kom til der jeg pleier å ta bilde, tok vi dette bildet:

Partempopause ved Gjersjøen

Moro! Sliiiitsomt!

I går sykla jeg en tur til Kolbotn sammen med Ann Kristin og venninna hennes Siv, for Ann Kristin skulle se på en Trek Madone 5.0 der ute. Hun endte opp med å bestille den, og så måtte vi såklart spise bolle og drikke kaffe i det deilige vårværet. Veldig slapp og fin tur, akkurat riktig. Etterpå løp jeg en tur i skogen, som en snill overgang til overgangstrening som jeg virkelig må begynne å komme i gang med. Men som er skikkelig ille og som jeg på ingen måte har lyst til…

I dag har jeg jogga en tur sammen med Guy. Guy er veldig lett å overtale til tur, viser det seg, og vi løp oss litt bort og så fant vi ut hvor vi var igjen. Det blei halvannen time løpetur, og litt over 12km. Rolig tempo altså. Og så fant vi blåveis, og det er alltid hyggelig!

Blåveis!

Som seg hør og bør måtte jeg også ta et bilde av selskapet, selv om jeg dessverre kan konstatere at det ikke var et spesielt heldig bilde av meg, mens Guy blei ganske bra:

Vårløpere